..for da skal det fantastiske ungdomskoret Vitnesbyrd ha vårkonsert! Det blir knallbra lyd, lys + videofolk...Hemsedalfilmen 07 vil også bli vist, og ikke nok me det så skal Silje Eltervåg ha andakt/tale for oss. Du får høre det beste fra Vitnesbyrd og kanskje får du se en kjempebra dans i tillegg.Fredag 20. april på Salem Ganddal kl 20.00Ta med deg alle du kjenner og kom !  |
Ta med deg alle vennene dine og kom!
Jeg våknet tidlig om morgenen, klokka var sikkert ikke mer en halv 7. Sola skinnte inn på rommet mitt, mens fuglene kvitret ute. Jeg hoppet ut av senga mi og labbet ut på gangen, og videre inn på det andre rommet der søskenbarnet mitt, Lykke sov. "Lykke?...Lykke! Du må våkne." Hvisket jeg forsiktig. Endelig var det sommerferie! Vi hadde reist til hytta på idsø sammen med søskenbarna mine Lykke, fanny, lotte og lille per, vi skulle være der nesten hele sommeren. Det var det beste jeg viste, å være på hytta til mormor og morfar om sommeren. Det var så annerledes fra hjemme. Her var det nesten ingen biler, vi fikk være oppe lenge om kveldene og det beste av alt var at vi kunne gjøre nesten hva vi ville. Vi hadde aldrig noe vi måtte rekke eller noe vi måtte gjøre. Lykke var våken på et blunk, og hun kravlet ut av senga si og ned ned på gulvet. Jeg kan tenke meg at jeg var 7 år og Lykke var 5. Det første vi pleide og gjøre om morgenen var å springe ned på den lille standa, brette opp nattasbuksene, eller kjolene, og så var det ut i sjøen for å vasse. Babybornene våre var alltid med oss, så de måtte sitte på stranda å vente på at vi skulle bli ferdige. Vi hadde alltid konkuranse om hvem som klarte å gå lengst ut, uten å bli bløte på klærne. Det var som regel jeg som vant, men det var bare fordi at jeg var to år større, og en del lengre enn Lykke. Da vi var ferdige med å bade føttene, gikk vi rundt på stranda og plukket alle de fineste skjellene og tingene vi kunne finne. Så lekte vi bondegård i sanden. Skjellene var dyr, og stenene som vi fandt var gjerde rundt dyra. Jeg husker at vi ofte brukte blåskjell som kuer, så fandt vi litt gress som de kunne spise Rett ovenfor stranda, ver det et lite steingjerde som skulle skille standa fra en mark som var der. Oppå steingarden vokste det noen lyselilla og litt hvite blomster blomster med grønn stilk og noen små grønne blader. De pleide Lykke og meg lage dansedukker av, det hadde vi lært av mormor, mor og tante. Vi vrengte blomstene å vips, så var det både armer,hode, ballerinaskjørt og føtter. Senere på dagen, når mor å tante å de lå og skulle sole seg nede på brygga, pleide vi som var små å gå opp å kjøpe jordbær. De solgte alltid masse jordbær på hytta, i sånne lysegrønne eller blåe små plastik-korger. Noen ganger spiste vi opp alle jordbærene før vi hadde kommet ned igjen til hytta, så da måtte de voksne gå opp igjen for å kjøpe mer. Vi pleide enten å lage jordbærsyltetøy eller så delte vi jordbærene i to og hadde melk og fløte og sukker på dem. Det var kjempegodt! Det er alltid gøy å være på hytta, å jeg er så utroli glad for at vi har en hytte som vi kan reise til hver eneste sommer. Idsø er en fantastisk plass, alt er så annerledes fra der til hjemme, og det er det som gjør at det er så koselig å være der. |
| Lykken i livet går opp og ned, gang på gang. Det er noe vi alle har fått oppleve og vil få oppleve; eller, opplever. En dag er så lykkelig at jeg nesten ikke tillater meg seg og ha så mye lykke. "Hvorfor har jeg det så bra, og mange andre det så forferdelig", "Hva har jeg gjort for å fotjene dette, jeg som gjør så mye dumt mot andre?". Noen ganger kan jeg nesten bli litt ulykkelig oppi alt lykken, av å tenke sånne tanker. Men i neste øyeblikk er lykken fullstendig borte. Alt blir trist og leit, og det meste jeg gjør går rett i dass.. Da tenker jeg omvendt. "Hva har jeg gjort for å fortjene dette?" Bildet symboliserer livets vei. Egentlig eg det et feil symbol på dette. Livet går ikke rett frem, men oppover og nedover.. |
Herren velsigne deg og bevare deg.
